Å forklare opprinnelsen til triplet-koden, dens oversettelse og maskineriet til å lage proteiner
Oversatt herfra.

Bilde 1. mRNA-transkripsjon

For å forklare opprinnelsen til produksjon av proteiner, opprinnelsen til maskinvaren, det vil si de mange enzymene og proteinene, spesielt de enormt komplekse RNA-polymeraser, transkripsjonsfaktorene, reparasjonsenzymene, ribosomene, så vel som DNA dobbel helix og mRNA, så må involverte aminosyrer forklares, og spesielt også opprinnelsen til selve koden, og hvordan oversettelsen av triplett antikodon til aminosyrer, og deres tildeling, oppsto. Det er ingen fysisk affinitet mellom antikodonet og aminosyrene. Det som må forklares, er arrangementet av kodonene i standard kodontabellen som er svært ikke-tilfeldig, redundant og optimal, og som tjener til å oversette informasjonen til aminosyresekvensen for å lage proteiner, opprinnelsen til oppdraget fra 64 triplettkodoner til de 20 aminosyrene. Det er opprinnelsen til oversettelsen. Opprinnelsen til et alfabet gjennom triplettkodonene er en ting, men på toppen må det oversettes til et annet 'alfabet' som består av de 20 aminosyre-sekvensene.

Det er som å forklare opprinnelsen til evnen med å oversette det engelske språket til kinesisk. Vi må først etablere det engelske og kinesiske språket og symbolene, for å vite deres ekvivalenser. Det er en mental prosess. På toppen av det, må også selve maskineriet for å fremme prosessen forklares, det vil si maskinvaren. Når mennesker oversetter engelsk til kinesisk, kjenner vi igjen det engelske ordet, og oversetteren kjenner det tilsvarende kinesiske symbolet og skriver det ned for å danne setningen. I cellen gjenkjenner Aminoacyl tRNA-syntetase, spesielle enzymer, hvorav hver og en er tilordnet en spesifikk aminosyre, triplet-antikodonet til tRNA og fester den tilsvarende aminosyren til tRNA, som deretter binder den til neste aminosyre. Hvordan kunne tilfeldige kjemiske reaksjoner gi denne anerkjennelsen? Noen teorier prøver å forklare mekanismen, men de forblir ikke tilfredsstillende. Åpenbart. Videre er Aminoacyl tRNA-syntetase komplekse enzymer. Av hvilken grunn ville de oppstå hvis den endelige funksjonen bare kunne brukes etter at hele oversettelsesprosessen ville blitt satt på plass, med et fullt funksjonelt ribosom som kunne gjøre jobben sin? Husker du Catch22-situasjonen, siden de er laget av seg selv gjennom den helt selvsamme prosessen? Hvorfor er det ikke rasjonelt å konkludere med at selve koden, programvaren samt maskinvaren, blir best forklart gjennom den kreative handlingen til en svært intelligent skaper, snarere enn tilfeldige kjemiske tilhørigheter og reaksjoner?

Bilde 2. mRNA-translasjon

Spørsmål: hva vil ribosomet være til uten tRNA? Uten aminosyrer, som er et produkt av enormt komplekse kjemiske prosesser og veier? Hvilket nytte ville maskinen være bra for, hvis koden ikke ble etablert, og heller ikke tildelingen av hvert kodon til den respektive aminosyren? Måtte programvaren og maskinvaren ikke være på plass samtidig? Var ikke alle delene fullt funksjonelle hvis de var fullt utviklet, låst sammen, satt opp og innstilt for å gjøre jobben sin med presisjon, langt bedre og mer avansert enn en menneskeskapt motor? Og til og med det kan vi si at det hele fungerte og var på plass, hva vil det være til, uten alle de andre delene som kreves, det vil si DNA-dobbeltspiralen, dens komprimering gjennom histoner og kromatiner og kromosomer, dens svært komplekse mekanisme av informasjonsutvinning og transkripsjon til mRNA? Hadde hele prosessen, det er INITITIERING AV OMSKRIVING, KAPPING, FORLENGING, SPLEISING, KLØYVING, POLYADENYLERING OG AVSLUTNING, EKSPORT FRA KJERNEN TIL CYTOSOL, INITITIERING AV PROTEINSYNTESE (OVERSETTELSE), FULLFØRING AV PROTEIN SYNTESE, om ikke maskineriet trengte være på plass? Utgjør ikke det et gjensidig avhengig og irreduserbart komplekst system?